FAMILIEN JØRSTAD - KOLANORDMENN

På 1800-tallet var det en meget stor utvandring av nordmenn som bosatte seg på Kola-halvøya i Russland. Det var Tsar Nicolay som ønsket å befolke de nordlige deler av Russland og derfor ønsket han bla. nordmenn til å bosette seg der. Nordmennene hadde kolonier på fiskerhalvøya, den mest kjente er Tsypnavalok. Her levde de av jordbruk og fiske helt frem til revolusjonen i 1917.

Etter revolusjonen ble de som ikke hadde greid å rømme (et fåtall) tvangsflyttet og spredd rundt om i det gigantiske Sovjetiske riket. De hadde INGEN mulighet for å hverken komme hjem igjen til Norge eller ha kontakt med familien i Norge. Å snakke norsk var umulig da det ble sett på som høyforæderi av Sovjet-makten. Vi vet med sikkerhet at noen av "kola-nordmennene" fikk dødsdom og ble skutt fordi de snakket norsk.

Det er bekreftet at Oluf Jørstads nevø Emil Jørstad ble henrettet fordi han snakket norsk under hvalfangst. Dette ble hørt av en Sovjet-borger som anga ham og med den følge at Emil Jørstad ble henrettet som fiende av Sovjetunionen. Man kan saktens lure på hva den norske stat tenker på når de krever at "kola-nordmennene" skal ha opprettholdt det norske språk.

 Nå 70 år etter revolusjonen begynner de tapte nordmenn å dukke opp til stor forbauselse og ergrelse for den norske regjering. Hva NÅ? Hvordan? I 1991 fikk Olav og Lillian Jørstad kontakt med Bjarne Jørstad (født i Vardø) fra Murmansk. Bjarne som var søskenbarn til Olavs mor var en av de som måtte bli igjen i Sovjet. Med Bjarne åpnet det mange dører angående kontakt med gjenlevende nordmenn og deres etterkommere.

Faktisk så hadde Bjarne greid å holde språket ved like hjelp av en (1) norsk bok og snakket norsk med en utpreget "gammeldags" Vardø-dialekt. Bjarne fortalte at det var flere av de norske som ønsket å komme hjem igjen til Norge, bla han selv. Det var nå problemene startet. Norge har ikke alltid vist sin beste side overfor det som har med Sovjet å gjøre. Dette fikk Olav Jørstad selv erfare i 1968 da han mistet sitt statsborgerskap.