onsdag 29. januar 2014
tirsdag 28. januar 2014
VI SOM STØTTER LILLY JØRSTAD - GI LILLY NORSK STATSBORGERSKAP
Operasangerinne Lilly Jørstad er en av de siste etterkommere av Kolanordmennene.
Kolanordmennene er en gruppe nordmenn som utvandret til Russland under andre halvdelen av 1800-tallet og ble stengt bak grensene under Stalin-perioden. Etter Sovjetunionens fall ble søkelyset satt på denne gruppen og norsk statsborgerskap ble gitt til disse.
Lillys mor Olga, og bestemor Lilly har begge fått norsk statsborgerskap, men altså ikke "lille-Lilly" som har studert opera ved Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø som medførte flere opphold i utlandet under studiespesialiseringen sin.
UDI/UNE har full anledning til å gi Lilly Jørstad norsk statsborgerskap under reglene (statsborgerforskriften paragraf 8.3 som gjelder for Kolanordmennene samt ta humanitære hensyn til Lillys bestemor på 82 år, øvrige familie og i respekt for Kolanordmenn som aldri kom levende tilbake til sitt hjemland.
Vi støtter Lilly Jørstad og ber UDI/UNE om å endre vedtaket ved å gi norsk statsborgerskap til Lilly snarest mulig - på forhånd takk!
Vennlig hilsen
Lillys støttespillere og gode venner
Anna Rostrup Kjell R. Jørstad Ottar Zahl Jonassen
Lillys mor Olga, og bestemor Lilly har begge fått norsk statsborgerskap, men altså ikke "lille-Lilly" som har studert opera ved Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø som medførte flere opphold i utlandet under studiespesialiseringen sin.
UDI/UNE har full anledning til å gi Lilly Jørstad norsk statsborgerskap under reglene (statsborgerforskriften paragraf 8.3 som gjelder for Kolanordmennene samt ta humanitære hensyn til Lillys bestemor på 82 år, øvrige familie og i respekt for Kolanordmenn som aldri kom levende tilbake til sitt hjemland.
Vi støtter Lilly Jørstad og ber UDI/UNE om å endre vedtaket ved å gi norsk statsborgerskap til Lilly snarest mulig - på forhånd takk!
Vennlig hilsen
Lillys støttespillere og gode venner
Anna Rostrup Kjell R. Jørstad Ottar Zahl Jonassen
 |
| Fra venstre: Torbjørn Nordgård, Lilly Jørstad (Lille-Lilly), Olga Jørstad (mor) og bestemor Lilly Jørstad(82). |
1000 KOLANORDMENN
Ca. 1000 nordmenn bodde på Fiskerhalvøya da Sovjetunionen stengte grensen etter revolusjonen i 1917. Noen rømte tilbake til Norge, men de fleste ble igjen og måtte tåle forfølgelse og mistenkeliggjøring. Mange ble sendt til arbeidsleire i Sibir, andre ble tvangssendt sørover.
UTLENDINGSNEMDA - MENNESKERETTIGHETENE SETTER STANDARD
Det er helt sentralt for UNE å ha solid kunnskap om menneskerettigheter. En slik kunnskap er nødvendig for å kunne vurdere når individenes rettigheter er krenket i en slik grad at man vil ha krav på beskyttelse i Norge.
Begrepet "menneskerettigheter" Det er vanskelig å gi en kort og presis definisjon av begrepet "menneskerettigheter". Begrepet uttrykker visse forventninger til forholdet mellom stat og individ. Det gjelder både individets frihet i forhold til staten, for eksempel frihet fra maktmisbruk, mishandling og vilkårlig arrest og retten til å delta i samfunnslivet, og det gjelder statenes plikt til å sikre blant annet individenes behov for sosial og økonomisk trygghet. Tanken er at staten er til for individene, ikke omvendt. Staten er til for alle, ikke bare noen få. Les hele artikkelen hos: Utlendingsnemda.no (UNE).
Grunnloven § 110 c første ledd fastslår at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene. Bestemmelsen gjelder alle rettigheter som kan anses som menneskerettigheter, enten de fremgår av folkerettslig sedvane eller av menneskerettskonvensjoner. Myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene.
I dette ligger at myndighetene ikke bare selv skal unnlate å krenke menneskerettighetene, men også har plikt til å ta positive skritt for å hindre at andre krenker rettighetene. Formuleringen svarer helt ut til formuleringen i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 2. Etter forarbeidene retter bestemmelsen seg mot statens myndigheter i videste forstand (se NOU 1993: 18 side 159-69). Det vil si at både Stortinget, regjeringen, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, andre forvaltningsorganer og domstolene omfattes.
UDI REGELVERK - KOLANORDMENN
§ 8-3. Kola-nordmenn
For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e.
Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser eller av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke. Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere
Kilde: UDI regelverk
For søker som er etterkommer av norske borgere som utvandret til Murmansk eller Arkhangelsk fylke i Russland fra annen halvdel av 1800-tallet og frem til den russiske grensen ble stengt på slutten av 1920-tallet, og som er innvilget oppholdstillatelse fordi vedkommende har nærmere bestemt tilknytning til Norge, gjelder ikke vilkårene i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d og e.
Søkeren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene med oppholdstillatelser eller av minst ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i toårsperioden.
For søker som har inngått ekteskap før innreise til Norge med person som innvilges eller er innvilget tillatelse som nevnt i første ledd og som innvilges norsk statsborgerskap, skal det ved anvendelse av reglene i statsborgerloven § 12 første ledd femte punktum legges til grunn at søkeren er norskgift ved ekteskapets inngåelse. Treårskravet i statsborgerloven § 12 første ledd gjelder ikke. Annet ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere og for samboere
Kilde: UDI regelverk
 |
| Fire nordmenn: En nordmann og tre Kolanordmenn! |
NRK DOKUMENTAR: LILLYS SANG
Lilly Jørstad (80) har hatt en drøm siden hun mistet sin far under Stalins terror i Sovjetunionen. Hun vil bringe pappa hjem til norsk jord.
FAMILIEN JØRSTAD - KOLANORDMENN
På 1800-tallet var det en meget stor utvandring av nordmenn som bosatte seg på Kola-halvøya i Russland. Det var Tsar Nicolay som ønsket å befolke de nordlige deler av Russland og derfor ønsket han bla. nordmenn til å bosette seg der. Nordmennene hadde kolonier på fiskerhalvøya, den mest kjente er Tsypnavalok. Her levde de av jordbruk og fiske helt frem til revolusjonen i 1917.
Etter revolusjonen ble de som ikke hadde greid å rømme (et fåtall) tvangsflyttet og spredd rundt om i det gigantiske Sovjetiske riket. De hadde INGEN mulighet for å hverken komme hjem igjen til Norge eller ha kontakt med familien i Norge. Å snakke norsk var umulig da det ble sett på som høyforæderi av Sovjet-makten. Vi vet med sikkerhet at noen av "kola-nordmennene" fikk dødsdom og ble skutt fordi de snakket norsk.
Det er bekreftet at Oluf Jørstads nevø Emil Jørstad ble henrettet fordi han snakket norsk under hvalfangst. Dette ble hørt av en Sovjet-borger som anga ham og med den følge at Emil Jørstad ble henrettet som fiende av Sovjetunionen. Man kan saktens lure på hva den norske stat tenker på når de krever at "kola-nordmennene" skal ha opprettholdt det norske språk.
Nå 70 år etter revolusjonen begynner de tapte nordmenn å dukke opp til stor forbauselse og ergrelse for den norske regjering. Hva NÅ? Hvordan? I 1991 fikk Olav og Lillian Jørstad kontakt med Bjarne Jørstad (født i Vardø) fra Murmansk. Bjarne som var søskenbarn til Olavs mor var en av de som måtte bli igjen i Sovjet. Med Bjarne åpnet det mange dører angående kontakt med gjenlevende nordmenn og deres etterkommere.
Faktisk så hadde Bjarne greid å holde språket ved like hjelp av en (1) norsk bok og snakket norsk med en utpreget "gammeldags" Vardø-dialekt. Bjarne fortalte at det var flere av de norske som ønsket å komme hjem igjen til Norge, bla han selv. Det var nå problemene startet. Norge har ikke alltid vist sin beste side overfor det som har med Sovjet å gjøre. Dette fikk Olav Jørstad selv erfare i 1968 da han mistet sitt statsborgerskap.
Etter revolusjonen ble de som ikke hadde greid å rømme (et fåtall) tvangsflyttet og spredd rundt om i det gigantiske Sovjetiske riket. De hadde INGEN mulighet for å hverken komme hjem igjen til Norge eller ha kontakt med familien i Norge. Å snakke norsk var umulig da det ble sett på som høyforæderi av Sovjet-makten. Vi vet med sikkerhet at noen av "kola-nordmennene" fikk dødsdom og ble skutt fordi de snakket norsk.
Det er bekreftet at Oluf Jørstads nevø Emil Jørstad ble henrettet fordi han snakket norsk under hvalfangst. Dette ble hørt av en Sovjet-borger som anga ham og med den følge at Emil Jørstad ble henrettet som fiende av Sovjetunionen. Man kan saktens lure på hva den norske stat tenker på når de krever at "kola-nordmennene" skal ha opprettholdt det norske språk.
Nå 70 år etter revolusjonen begynner de tapte nordmenn å dukke opp til stor forbauselse og ergrelse for den norske regjering. Hva NÅ? Hvordan? I 1991 fikk Olav og Lillian Jørstad kontakt med Bjarne Jørstad (født i Vardø) fra Murmansk. Bjarne som var søskenbarn til Olavs mor var en av de som måtte bli igjen i Sovjet. Med Bjarne åpnet det mange dører angående kontakt med gjenlevende nordmenn og deres etterkommere.
Faktisk så hadde Bjarne greid å holde språket ved like hjelp av en (1) norsk bok og snakket norsk med en utpreget "gammeldags" Vardø-dialekt. Bjarne fortalte at det var flere av de norske som ønsket å komme hjem igjen til Norge, bla han selv. Det var nå problemene startet. Norge har ikke alltid vist sin beste side overfor det som har med Sovjet å gjøre. Dette fikk Olav Jørstad selv erfare i 1968 da han mistet sitt statsborgerskap.
KOLANORDMENN
Kolanordmenn er en betegnelse på nordmenn som utvandret og bosatte seg langs kysten av den russiske Kolahalvøya på slutten av 1800-tallet. I 1860 bevilget den russiske tsaren tillatelse til norske bosetninger på Kola. Rundt 1870 dro flere norske familier fra Finnmark til Kolakysten, lokket av en fremtid med fiske og handelsprivilegier som ble gitt dem av russiske myndigheter. De fleste bosatte seg i Tsip-Navolok (russisk: Цыпнаволок) på østsiden av Fiskerhalvøya, like sydøst for Varangerhalvøya i Finnmark.
Andre bosatte seg i Vajdaguba (russisk: Вайдагуба) på nordvestsiden av halvøya, på Kapp Nemetskij (russisk: мыс Немецкий), mens atter andre befolket Kildin. Det utviklet seg et levende norsk samfunn på halvøya med nær kontakt til hjemlandet, spesielt med Vardø. Selv om noen av nybyggerne returnerte til Norge etter den russiske revolusjonen i 1917, forble de fleste i Tsip-Navolok. Også etter revolusjonen flyttet også ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen hit.
I 1930 ble de norske fiskerne tvunget inn i arbeidskollektivet Polarstjernen (russisk: Poljarnaja Zvezda). Stalins forfølgelser i og etter 1936 rammet det lille norske samfunnet sterkt. Flere nordmenn ble skutt etter tvangsrettsaker eller sultet til døde i Sovjetunionens Gulagleire. Noen ble også anklaget, dømt og henrettet for å ha snakket norsk. 23. juni 1940 beordret Lavrentij Berija fra NKVD at Murmansk Oblast (region), som omfatter hele Kolahalvøya, skulle renses for «utenlandske nasjonaliteter».
Alle norske innbyggere ble da tvangsflyttet fra Kolahalvøya til Karelsk-Finsk SSR. De ble imidlertid ikke der lenge, de måtte flytte på grunn av den finske fortsettelseskrigen i 1941. Våren 1942 døde mange av nordmennene av sult og underernæring. Til tross for at mange nordmenn hadde kjempet hardt i Sovjet-hæren under den andre verdenskrig, fikk de ikke returnere til sine hjem på Kola etter krigen.
De ble også nektet enhver realistisk sjanse til å nære sine kulturelle røtter, og det norske språket ble gradvis glemt. Først etter 1990 våget mange av kolanordmennene igjen å betone sin bakgrunn. Kun få av dem hadde vært i stand til å beholde det norske språket sitt, en foreldet Vardø-dialekt. De fikk medieoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap. Noen av dem har emigrert tilbake til Norge.
Kilde: Wikipedia
Andre bosatte seg i Vajdaguba (russisk: Вайдагуба) på nordvestsiden av halvøya, på Kapp Nemetskij (russisk: мыс Немецкий), mens atter andre befolket Kildin. Det utviklet seg et levende norsk samfunn på halvøya med nær kontakt til hjemlandet, spesielt med Vardø. Selv om noen av nybyggerne returnerte til Norge etter den russiske revolusjonen i 1917, forble de fleste i Tsip-Navolok. Også etter revolusjonen flyttet også ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen hit.
I 1930 ble de norske fiskerne tvunget inn i arbeidskollektivet Polarstjernen (russisk: Poljarnaja Zvezda). Stalins forfølgelser i og etter 1936 rammet det lille norske samfunnet sterkt. Flere nordmenn ble skutt etter tvangsrettsaker eller sultet til døde i Sovjetunionens Gulagleire. Noen ble også anklaget, dømt og henrettet for å ha snakket norsk. 23. juni 1940 beordret Lavrentij Berija fra NKVD at Murmansk Oblast (region), som omfatter hele Kolahalvøya, skulle renses for «utenlandske nasjonaliteter».
Alle norske innbyggere ble da tvangsflyttet fra Kolahalvøya til Karelsk-Finsk SSR. De ble imidlertid ikke der lenge, de måtte flytte på grunn av den finske fortsettelseskrigen i 1941. Våren 1942 døde mange av nordmennene av sult og underernæring. Til tross for at mange nordmenn hadde kjempet hardt i Sovjet-hæren under den andre verdenskrig, fikk de ikke returnere til sine hjem på Kola etter krigen.
De ble også nektet enhver realistisk sjanse til å nære sine kulturelle røtter, og det norske språket ble gradvis glemt. Først etter 1990 våget mange av kolanordmennene igjen å betone sin bakgrunn. Kun få av dem hadde vært i stand til å beholde det norske språket sitt, en foreldet Vardø-dialekt. De fikk medieoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap. Noen av dem har emigrert tilbake til Norge.
Kilde: Wikipedia
Abonner på:
Kommentarer (Atom)